Libriotech på...

Kjære BIBSYS: dropp OCLC, bruk fri programvare!

BIBSYS har (minst) to problemer i forhold til anskaffelse av nytt biblioteksystem:

Leveranse

Rapporten som satte i gang prosessen med anskaffelse av nytt biblioteksystem sa at BIBSYS skulle kjøpe "hyllevare". Det har de ikke gjort, de har (ihvertfall delvis) kjøpt noe som ligner stygt på vapourware, dvs ikke et konkret stykke programvare, men fagre løfter om kommende programvare. De fagre fremtidsutsiktene begynner nå å slå sprekker:

OCLC er forsinket med sin leveranse og det har blitt mer og mer tydelig at OCLC og BIBSYS har forskjellig syn på hva den endelige leveransen skal inneholde av funksjonalitet.

La os bare håpe at det ikke ligger alt for mange skuffelser og advokatsalærer og lurer i buskene her...

Rettigheter til data

BIBSYS sier selv:

Eierskap til dataene? Vil det være mulig å hente ut poster fra det nye systemet og bruke disse i ulike prosjekter?

Ja. BIBSYS sine registre er statens eiendom og vi gir ikke fra oss eierskap til OCLC på noen måte. Vi har fått bekreftet av OCLC at vi kan ta våre data fra WorldCat, som er beriket av OCLC og andre, og bruke disse dataene i ulike andre sammenhenger – for så å gjenninnføre dataene til WorldCat, om ønskelig.

Svenske Libris har nylig publisert en bloggpost med tittelen Clarification regarding WorldCat membership, der de forklarer hvorfor de har valgt å bryte forhandlingene med OCLC om deltagelse i WorldCat, et av produktene BIBSYS har kjøpt.

Jeg blir sittende igjen med noen store spørsmål: Har BIBSYS fått andre og bedre vilkår enn dem Libris avviser? Vil ikke BIBSYS være bundet av "WorldCat Rights and Responsibilities (WCRR) apply", som Libris finner problematisk? Kan det være at BIBSYS i sitt hastverk etter å anskaffe "neste generasjons biblioteksystem" ble sittende igjen med ert valg mellom to onder, og at detaljene rundt eierskap til data måtte vike av hensyn til en anskaffelsesprosess som som ble oppfattet som ugjenkallelig?

Veien videre

Mine to oppfordringer til BIBSYS og BIBSYS-bibliotekene er klare:

1. Bryt samarbeidet med OCLC nå! Og la det koste hva det koste må, et brudd vil uansett lønne seg på lang sikt.

2. Sats på fri programvare! Dette vil ha flere fordeler:

  • Det finnes systemer som fritt kan lastes ned i dag, uten lange runder med forhandlinger, kontrakter osv.
  • BIBSYS slipper å bli et mellomledd mellom bibliotekene og en diger organisasjon hvor BIBSYS bare blir en liten kunde mellom mange store.
  • BIBSYS vil stå fritt til å drive egen utvikling eller kjøpe tjenester fra andre, i et marked der flere leverandører konkurrerer om å selge tjenester knytte til den samme programvaren.
  • BIBSYS og BIBSYS-bibliotekene vil få et eierskap til systemet de velger, og ikke bare bli leilendinger hos andre.
  • BIBSYS kan utvikle (eller betale noen andre for å utvikle) nøyaktig den funksjonaliteten de selve måtte ønske, uten å be noen om lov eller vente på at noen skal gjøre det for dem.
  • BIBSYS-bibliuotekene beholder eierskap til egne data, uten at det kan sås noe som helst tvil om det.

I praksis finnes det 2-3 systemer man kan velge mellom:

  • Evergreen - bygget fra starten av som et konsortiesystem. Det opprinnelige konsortiet (Georgia PINES) har over 250 bibliotek. Systemets egenskaper er noe mindre utbygd enn i Koha, og grensesnittet for bibliotekansatte er ikke web-basert, men en klient som må installeres på alle maskiner hvor det skal brukes.
  • Koha - det første og best utbygde fri programvare biblioteksystemet. Ikke like godt på konsortiefunksjonalitet som Evergreen, men dette vil det helt sikkert være mulig å finne løsninger på. Stort, internasjonalt "community" som driver aktiv utvikling. Over 30 firma som selger tjenester i tilknytning til systemet.
  • Kuali OLE og NewGenLib kan også være verdt en kikk, men dem kjenner jeg ikke så godt til.

Avslutningsvis en oppfordring fra "brinxmat":

... you don't need OCLC or BIBSYS to share and collaborate, you need to SHARE AND COLLABORATE. Now. Go away and do that.

Kommer i Koha 3.8: Stjerner

I Koha 3.8 (som kommer 23. april) vil det bli mulig å gi brukerne adgang til å gi dokumenter/poster en vurdering i form av en skala fra 1 til 5 stjerner:

Stjerner i publikumskatalogen

(Dette er så nytt at den tilhørende teksten ikke er oversatt enda.)

17 mennesker fra 9 land

Koha Community har nettopp avholdt valg til sentrale posisjoner for neste versjon (3.10) og det er verdt å merke seg at 17 ulike personer fra 9 land nå innehar de aktuelle vervene. Ingen tvil om at dette er et internasjonalt prosjekt!

Kommer i Koha 3.8: Opplasting av lokale bilder

I Koha 3.8 (som etter planen skal komme 23. april 2012 - om én måned) vil det bli mulig å laste opp lokale bilder som vises sammen med en post. Det vil bli mulig å laste opp flere bilder pr post, og å klikke på bildene for å vise full størrelse. Bildene vises både i publikumskatalogen og i det interne søkegrensesnittet.

Skjrmdumpfra Koha som viser to lokale bilder på post

Bildet over vise utsnitt av en post med to lokale bilder. Det første bildet vises i selve posten og alle bildene er tilgjengelige fra fanen "Images". (Denne utvidelsen er så nye at den ikke er oversatt enda, men det vil den selvsagt bli før versjon 3.8 blir sluppet.)

Kommer i Koha 3.8: OAI-PMH sett

Takket være arbeidet som er lagt ned i Bug 6440 vil Koha 3.8 sin støtte for OAI-PMH være utvidet til også å omfatte støtte for sett. Det vil i praksis si at man kan definere kriterier for hvilke poster som skal være med i et sett, og så gjøre det mulig å høste bare de postene som faller innenfor settet. Kriteriene kan være både på post- og eksemplarnivå. Et typisk eksempel på bruken av dette kan være å definere sett for alle bibliotekene/filialene i en installasjon.

Sees vi i Stavanger?

Libriotech kommer ikke til å ha stand på Bibliotekmøtet i Stavanger denne uka. Men undertegnede kommer til å være i Stavanger fra onsdag kl 18 til torsdag kl 18, så har du lyst til å slå av en prat om Koha, moBibl eller fri programvare for bibliotek i sin allminnelighet i den tidsperioden så skal vi nok få det til. Bare ta kontakt!

moBibl - mobil-grensesnitt for bibliotek

Endelig er moBibl her! Utviklet av Libriotech og tilgjengelig som fri programvare.

moBibl er et verktøy for å skape nettsteder for bibliotek beregnet på mobile grensesnitt. Systemet inneholder følgende funksjoner:

  • Søk i katalogen (via Z39.50/SRU)
  • Statiske sider (for åpningstider og lignende)
  • Nyheter

moBibl oppretter ikke "apps" som må lastes ned og installeres, men "web-apps" som dynamisk tilpasser seg ulike enheter, skjermstørrelser og så videre. Oppdateringer og endringer blir også tilgjengelig for brukerne umiddelbart, uten at nye versjoner må lastes ned.

Skjermdump av moBibl

Libriotech tilbyr alle nødvendige tjenester rundt moBibl, som fjerndrift og utvikling.

Interessert? Ta kontakt, så setter vi opp en gratis og uforpliktende demo-installasjon for ditt bibliotek

Les mer

Ny presentasjon av Koha - på norsk

I lengre tid har jeg savnet et sted å sende folk som vil vite mer om Koha. Dokumentasjonen inneholder alt for mye og detaljert informasjon og gir ikke en lettfattelig oversikt over hvilke muligheter som finnes. Den svenske rapporten Duger? Det är ett jättebra system! er bra for de som vil sette seg ned og lese en sammenhengde tekst, men den begynner å dra på åra i forhold til et system som er under svært aktiv utvikling.

Det jeg ønsket meg var en slags "brosjyre" på nett, som kunne starte med en overordnet beskrivelse og gi mulighet for å grave seg litt lenger ned i detaljene på de områdene man er interessert i. Først tenkte jeg å lage en PDF med LibreOffice sitt presentasjonsverktøy, men så slo det meg at jeg kunne gjøre det hakket bedre, og lage et lite nettsted som også kan fungere som en web-app på tavle-PCer og smart-telefoner. Og her er resultatet:

Screenshot av Koha-presentasjonen

Det gjenstår en hel del arbeid med å beskrive funksjonene i Koha mer inngående, men pr i dag burde det ihvertfall være mulig å få et overordnet innblikk i Koha gjennom denne presentasjonen.

(For de teknisk interesserte er presentasjonen laget med jQuery Mobile og et egenutviklet system jeg har kalt chowkaze, som er tilgjengelig som fri programvare.)

Karolinska Institutets Bibliotek vurderer Koha

Karolinska Institutets Bibliotek (KIB) har gjort en vurdering av valg av biblioteksystem for fremtiden, og Viktor Sarge oppsummerer rapporten (PDF) som har kommet ut av dette:

För närvarande har man valt att avvakta, men det ser inte ut att vara någon tvekan om vilken väg man vill gå den dagen det är dags för ett byte. Man skall heller inte förvånas över att valet är svårt. Det är alltid en tröskel att ställa om – särskilt när det gäller en så stor del som ett verksamhetskritiskt datasystem. Som de skriver i rapporten måste organisationen vara i rätt läge för att göra ett sådant byte.

Konklusjonen er altså at man ikke konkluderer, men avventer litt lenger med å ta en egentlig beslutning, noe som, slik jeg tolker rapporten, først og fremst skyldes interne forhold ved biblioteket. Vi krysser fingerne for at de gjør et fornuftig valg når de er modne for det! ;-)

Det kan kanskje være interessant å fremheve det KIB mener vil være Koha sine fordeler:

Strategiska fördelar

I och med att vi går över till open source får vi större kontroll över KIB:s systemarkitektur i allmänhet och vårt bibliotekssystem i synnerhet. Beroendet av en extern leverantör upphör så att vi lättare kan anpassa våra biblioteksnära system både till funktionalitet och innehåll. Vi får också bättre möjligheter att öppna upp vårt Koha-ILS mot andra system och kan dra nytta av andra datakällor.

Vi slipper de tekniska begränsningar som finns i Millennium i dag, och vårt beroende av Innovative som leverantör upphör.

Kostnaderna för support och underhåll minskar. Självfallet tillkommer utvecklingskostnader inom organisationen, men vi skaffar oss mer och värdefull erfarenhet av att arbeta med öppen källkod. Samtidigt finns redan kompetens på KIB inom de tekniker Koha bygger på.

Vi får möjlighet att skaffa oss globala samarbetspartner när det gäller Koha-utveckling, men även potentiella samarbeten med intresserade bibliotek i Sverige.

Sist och slutligen blir vi en föregångare i bibliotekssverige, i synnerhet bland universitets- och högskolebibliotek. Förmodligen bidrar det även till att uppmärksamheten och intresset för Koha ökar i Sverige, och att det rör om en aning i den svenska bibliotekssystemsgrytan.

Vel talt!