Libriotech på...

En god ting...

... kan ikke sies for ofte:

Linked Open Data from europeana on Vimeo.

FOSS4LIB - oversikt over fri programvare for bibliotek

FOSS4LIB beskriver seg selv slik:

Is your library thinking about jumping into open source software, but not sure if you have the tools in place to succeed, or where to start? You've come to the right place.

Whether you are looking to decide if open source software is right for your library or need help finding what open source software package meets your needs, this site has the content and the community to help you with those decisions.

Kort fortalt er det en hendig oversikt over fri programvare-løsninger som kan være relevante for bibliotek, samt leverandører av tjenester knyttet til de ulike løsningene. Foreløpig er det registrert 29 ulike programmer, men dette tallet vil nok stige etter hvert som FOSS4LIB tiltrekker seg flere brukere. Koha og Libriotech er selvsagt med!

(Og om du lurer på hva "FOSS" er for noe så er det en forkortelse for Free and Open Source Software.)

Kohas 2011 i tall

Chris Cormack har samlet litt statistikk for Koha i 2011, og dette er hyggelig lesing:

Releases

  • We did 2 time based feature releases, 3.4.0 and 3.6.0
  • 9 Releases of 3.2.x (3.2.3 – 3.2.11)
  • 7 Releases of 3.4.x (3.4.1 – 3.4.7)
  • 2 Releases of 3.6.x (3.6.1, 3.6.2)
  • Thats a total of 20 releases in 2011

Developments

  • Switched to Template::Toolkit from HTML::Template::Pro
  • 1478 Bugs set to Needs Signoff
  • 1232 Were signed off
  • 1204 Bugs had patches pushed
  • 2184 commits to the code repository
  • 284 commits to the Document repository (The Koha manual)

Developers

  • 41 New developers added code to Koha in 2011
  • 167 Developers have added code to Koha since August 1999
  • Kohacon11 in India was a great success
  • We got our second husband and wife developer team

Sammen kan vi sørge for at 2012 ikke blir noe dårligere!

Kete 1.3 er her!

Walter McGinnis har nå sluppet Kete 1.3:

Kete 1.3 has been marked as the stable branch (i.e. officially gone from "feature frozen" to "released"). Kete 1.3 represents a huge amount of work beyond Kete 1.2. Many people and organizations have contributed inspiration, code, feedback, and funding to this effort (see Credits below for details). Thank you to the contributors and to everyone that uses Kete.

As usual, to grab the code see the downloads page for info on how or browse the code online at http://github.com/kete/kete/.

For de som ikke kjenner Kete så er det et slags wiki-møter-dokumenthåndteringssystem, beregnet på å la "communities" fortelle historien sin digitalt, med elektroniske dokumenter og tekst som knytter dem sammen. Se Kete Horowhenua for et eksempel. Kete ble startet av Horowhenua Library Trust, de samme som startet Koha, og systemet har støtte for integrering med Koha.

Sarge om Koha

Svenske Tidningen Framsidan har publisert et intervju med Viktor Sarge om Koha under tittelen Det demokratiska systemet:

Det talas ofta om den kollektiva styrkan i Wikipedia. Flera användare sitter i olika delar av världen och formar en slags kollektiv visdom. På motsvarande sätt utvecklas program i öppen källkod. Många användare kalibrerar system och delar sin innovation med andra. På Regionbibliotek Halland har man drivit ett projekt kring ett öppet bibliotekssystem – Koha. Tanken är att skapa ett exempel som visar den öppna källkodens potential för Biblioteksverige. Inte minst handlar det om att få kontroll över den egna verksamheten.

Munkagårdsgymnaset som omtales i artikkelen har sin sentraldrift av Koha hos Libriotech.

Et betimelig spørsmål (om BIBSYS og OCLC)

@Sylletopp a.k.a. Knut Hegna stiller dette spørsmålet på Twitter:

Har vi (dvs #BIBSYS) gått inn i et samarbeid med #OCLC på betingelser svenskene anser uakseptabelt? librisbloggen.kb.se

Saken det henvises til er denne: KB avslutar förhandlingarna med OCLC angående deltagande i WorldCat. Her heter det blant annet:

Poster som exporterats från WorldCat kan inte användas och exporteras vidare hur som helst enligt OCLC:s avtal. KB skulle därför behöva övervaka hur poster, med ursprung i WorldCat, används. Och ett bibliotek som hämtat en post från WorldCat vid katalogisering i Libris och fört över den till sitt eget system skulle behöva godkänna OCLC:s användningsvillkor.

Ett bibliotek som skulle vilja lämna Libris skulle inte självklart kunna göra detta eftersom posterna inte med självklarhet skulle kunna integreras med andra system.

Nå handler dette "bare" om å sende poster til og fra WorldCat, mens BIBSYS har kjøpt "full pakke" fra OCLC. Men spørsmålet er altså om BIBSYS har fått helt andre vilkår når det gjelder bruk og gjenbruk av poster enn det svenskene har blitt tilbudt?

Årets viktigste bibliotek-artikkel - om NORMARC og MARC21

Bok og Bibliotek har nå lagt ut årets viktigste artikkel: Nytt BIBSYS, akterutseilte folkebibliotek? av Tor Arne Dahl og Unni Knutsen:

Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Artikkelen skisserer et fremtidsbilde der det oppstår et skille mellom bibliotekene som er med i BIBSYS, bruker MARC21 og kan være med på lasset når toget går mot nye metadataformater og nye teknologiske muligheter på den ene siden og alle bibliotekene utenfor BIBSYS på den andre siden:

Vår bekymring er at vi kan ende opp med et klasseskille mellom medlemsbibliotekene i BIBSYS og resten av sektoren – i særdeleshet folkebibliotekene. Gjennom overgangen til nytt biblioteksystem vil deltakerne i BIBSYS-samarbeidet bli del av et dominerende bibliotekteknologisk miljø. De vil derfor kunne gjennomføre endringer i takt med den internasjonale utviklingen. Nasjonalbiblioteket, med sitt koordinerings- og standardiseringsansvar for det bibliografiske arbeidet i Norge, er én av BIBSYS-institusjonene som vil nyte godt av dette. Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Og videre:

Library of Congress har derfor satt i gang arbeidet med å erstatte MARC 21. Selv om det ikke er avklart hva som kommer i stedet, peker mange mot datastrukturer som er tilpasset lenkede data på den semantiske weben. Spesielt viktig er identifikatorer og maskinlesbare relasjoner, som ikke finnes i MARC i dag.

Dette betyr at MARC 21 slett ikke er endestasjonen for norske bibliografiske data. Heller ikke dagens katalogiseringsregler er tilpasset webens infrastruktur, og er for tiden under revisjon. Ved å være deltakere i et internasjonalt fellesskap, vil BIBSYS-bibliotekene raskere kunne ta del i de store endringene som vil komme. De norske folkebibliotekene vil derimot måtte gå gjennom flere trinn for å ta igjen forspranget til BIBSYS-bibliotekene. Dette vil være både kostnads- og tidkrevende. Konverteringsarbeidet vil i praksis måtte gjøres lokalt hos de norske systemleverandørene, mens BIBSYS-bibliotekene i stedet kan benytte internasjonale standardverktøy. Hvorfor ikke demme opp for klasseskillet allerede i dag? [Mine uthevinger.]

Veien fremover er selvsagt at NORMARC avskaffes så fort som mulig, at alle norske biblioteksystem oppgraderes til å støtte MARC21 og at alle NORMARC-data konverteres til MARC21. Da vil vi være best mulig rustet den dagen fremtiden innhenter oss.

Bibliotek som bruker Koha vil imidlertid ha en stor fordel i denne prosessen.

Koha har støttet MARC21 siden lenge før Libriotech sørget for at støtte for NORMARC også kom på plass. Det betyr at den dagen man ønsker å gå fra NORMARC til MARC21 er det bare å konvertere dataene, endre på et par innstillinger og så kan man bruke det samme systemet som før, med en bunnsolid støtte for MARC21, testet av tusenvis av bibliotek og bibliotekarer gjennom en årrekke. Dette i kontrast til systemer som i dag bare støtter NORMARC, som må gjennom en periode med utvikling og feilfiksing før støtten for MARC21 er på plass.

Bibliotek som benytter Koha er også del av et "internasjonalt fellesskap" - ikke fordi de er bundet til en felles leverandør, men fordi de har felles interesser i å utvikle den programvaren de har felles, til beste for brukere og bibliotekarer.